Dette er en den første teksten i serien “opptegnelser fra en skolegang”, hvor jeg poster gamle tekster jeg har skrevet hovedsaklig på videregående.

Skallet hans var gult. Det hang tråder ut av kroppen hans. Han har blitt gitt en dato. Etter denne datoen vil ingen ha han, i hvert fall veldig få – om noen i det hele tatt. Vi kaster han vekk i avsky, og skaffer oss heller en ny. Like greit tenker vi. Lukter gjør han også. Men hva skjer så med den gamle? Jeg vil nå tro at den blir temmelig lei av å ligge og råtne.

» Les hele

Noen ganger får hverdagslige ord en ny betydning, eller snarere, man oppdager dens egentlige betydning. Ta ordet kanskje. Til daglig tenker jeg ikke noe over det når jeg uttaler det eller skriver det, men det består jo av ordene kan og skje. Altså noe som kan skje. Kanskje.

Nylig kom jeg til å tenke på ordet vennskap, og dens engelske versjon, friendship. I Norge har vi en tendens til å legge våre venner i skap, mens de engelskspråklige tar de med på en båt, kanskje til og med på cruise, for de som måtte like det. Det må da være mye hyggeligere å være venn med en engelskmann.

» Les hele